«Overtråkk», «forstuing» eller «vrikking av i ankelen» er av de vanligste skadene vi ser i klinikken. Mange opplever smerter, hevelse og usikkerhet i tiden etter ulykken. Mange løpere, fotballspillere og folk fra brettmiljøet har søkt meg, og generelt Myoklinikken, for slike skader.
Jeg har selv tråkket over på begge ankler, opptil flere ganger. Hver gang har jeg havnet på legevakten. Røntgen er blitt gjort og tiltakene stort sett det samme. Erfaringen jeg gjort meg, er at det handler først om fremst å utelukke brudd. Deretter blir man ofte overlatt til seg selv. Med tiden som terapeut har jeg sett at det er en stor pasientgruppe som trenger veiledning. Jeg erfarer at mange ikke bra etter 2-4 uker. Jeg ønsker med dette å opplyse litt om hvilke tilleggsundersøkelser som finnes, og hvilke tiltak som passer i de fleste tilfellene.
Få en utredning av ankelen din her
Et overtråkk skjer når foten vrir seg innover, og leddbåndene og -kapsel på utsiden av ankelen strekkes eller skades.
Overtråkk er en av de hyppigste skadene i Norge. Skadelegevakten behandler rundt 60 000–70 000 ankelskader hvert år.
Alle kan tråkke over, men risikoen er høyere hos:
Når uhellet først er ute, er det vanlig å oppleve:
Leddbåndsskade (vanligst)
Ved gjentatte skader eller større traumer kan flere leddbånd påvirkes.
Bilde: skjematisk fremstilling ligamentene på utsiden av ankel
På legevakt gjøres vanligvis: klinisk undersøkelse, røntgen (for å utelukke brudd).
Brudd forekommer i omtrent 10 % av tilfellene og avklares vanligvis med røntgen på legevakt. Røntgen er sensitivt for feilstillinger, men akutt kan faktisk røntgen overse små brudd.
MR er sjelden førstevalg. Selv om MR gir stor diagnostisk verdi, er det kostbart og ventetiden er ofte lang.
Min erfaring er at ultralyd kan supplere en overtråkksundersøkelse. Ultralyd er ufarlig, relativt billig (ved sammenligning av MR) og mer og mer tilgjengelig ved små klinikker. Undersøkelsen kan utføres dynamisk, noe som betyr at man kan bevege kroppsdelen underveis. Dette er en av ultralydens styrker og er spesielt nyttig ved utredning av leddbåndsskader. Man kan stramme og avlaste ulike strukturer og vurdere tykkelse og utseende på millimeternivå. Terapeuten konkluderer samme time, og motsetning til et radiologisk senter, får du svaret med en gang.
Les mer om ultralydundersøkelse her
Klikk på linken og se mine enkleste og tryggeste øvelser for overtråkk
Ved mye smerter:
Om du kan legge vekt på foten, så bør du:
På dag 3-4 bør man bynne å bevege forsiktig på ankelen
Bevegelse stimulerer tilheling og reduserer stivhet.
De fleste kan:
Dette varierer med skadeomfanget. Er du usikker, bør du oppsøke hjelp.
For å bli helt bra – og unngå nye overtråkk – er opptrening avgjørende.
Fokus bør være på:
Ved retur til idrett anbefales:
Nja, men de får sjelden tilbake samme funksjon. Jeg har opplevd at noen pasienter får tilbake god funksjon i leddbåndene. Men i de aller fleste tilfellene mister man noe stabilitet i ankelen. Noen leddbånd fester seg over tid – trolig handler det om hvor stor skaden er, hvor nær båndstumpene ligger, og om de får ro til å gro.
Ligamenter er tett og sterkt vev og trenger tid til å gro, gjerne i 10–12 uker. Det fine er at de aller fleste kan trene opp og kompensere med muskelstyrke og balanse.
Du bør vurdere videre oppfølging dersom:
Tidlig veiledning kan redusere risiko for langvarige plager.
Prognosen er som regel god, men tilhelingstiden varierer:
Ved mer komplekse skader (f.eks. benmargsødem eller syndesmoseskade) kan det ta 4–12 måneder.
Overtråkk i ankelen er en vanlig skade med god prognose, men som kan gi langvarige plager dersom den ikke følges opp riktig. Selv om brudd ofte utelukkes på legevakt, kan leddbånd og andre strukturer være påvirket.
Riktig belastning, tidlig bevegelse og tilpasset opptrening er avgjørende for et godt resultat. Opplever du vedvarende smerter, ustabilitet eller usikkerhet rundt belastning, kan en grundig vurdering bidra til raskere og tryggere tilbakegang til normal aktivitet.
Jeg starter alltid med en full kartlegging av skadehistorikken. Dette for å få full forståelse for skaden og om det kan være flere andre områder i ankelen man bør følge med på. Deretter ser jeg på funksjonen din som bevegelsesutslag, vektbæring og aktivering av ulike muskelgrupper. Man får også masse informasjon om å ta, klemme og kjenne på ankelen. Siden jeg har god tilgang på ultralyd, så benytter jeg alltid dette. Jeg vurdere leddbånd, betennelsesaktivitet (doppler) og/eller væskedannelse i ulike områder. Summen av dette skal enten resultere i et fullt behahandlingsforløp, eller videre utredning.
Behandling skal alltid være god utdanning og informasjon. Jeg har som mål at du skal forstå hvorfor det smerter og hvorfor det tar tiden det tar. Du får tiltak som krykker, skinne eller belastningsstige. Et bredt utvalg av øvelser, men også en forventning til når smerten skal ha gitt seg/eller når du er tilbake til ønsket aktivitet.
Kort oppsummert av det du kan forvente